Spørsmålet som kommer oftest
Når nye kursdeltakere har gjennomført de første øvelsene, kommer nesten alltid det samme spørsmålet: hva kan jeg egentlig måle selv, og hva må jeg ta for gitt fordi produsenten har skrevet det? Det er et godt spørsmål, fordi det går rett på kjernen i hele kurset. En test er bare verdt noe hvis du vet hva den faktisk viser.
I de fleste tilfeller har deltakerne et vanlig studio eller en stue med litt plass, et stativ, en lyskilde og et kamera. Det holder langt. Du trenger ikke laboratorieutstyr for å lære noe nyttig, men du må være ærlig om hva utstyret ditt kan og ikke kan si noe om.
Svaret har to deler. Den ene delen er det du kan observere og gjenta: bilder du tar, tider du leser av, filer du åpner. Den andre delen er alt som krever kalibrert måleutstyr eller innsyn i kameraets indre, og der må du lese produsentens dokumentasjon og sitere den som en oppgitt verdi.
Det produsenten oppgir
Oppgitte data står i databladet, i brukerveiledningen eller på produsentens produktside. Det gjelder sensorstørrelse, hvilke opptaksformater kameraet støtter, maksimal bildefrekvens, antall autofokuspunkter og hvilke porter som sitter på huset. Slike opplysninger skriver du av med kilde, og du merker dem tydelig som oppgitt.
Det er fristende å blande dem med egne funn i samme tabell uten å skille. Det bør du la være. I arbeidsarkene våre har oppgitte verdier egen kolonne, og målte verdier står i en annen. Da ser du med en gang hvor du bygger på andres ord og hvor du bygger på egne observasjoner.
Vær også oppmerksom på at oppgitte tall ofte gjelder under bestemte forutsetninger, for eksempel et bestemt opptaksformat eller en bestemt innstilling. Les fotnotene. Gjengi forutsetningene sammen med tallet, slik at leseren din ikke tror verdien gjelder overalt.
- Sensorstørrelse og oppløsning
- Støttede opptaksformater og maksimal bildefrekvens
- Antall og type tilkoblingsporter
- Autofokussystemets beskrevne funksjoner
Det du kan måle selv i studio
Det du kan gjøre selv, er enklere enn mange tror. Du kan fotografere samme motiv med samme lys og se hvor ofte autofokus treffer øyet i et portrett. Du kan telle bilder i en serie over ti sekunder og regne ut hvor mange bilder i sekundet du faktisk fikk, slik innstillingene var. Du kan sjekke hvilke filformater kameraet skriver til kortet.
Poenget er repeterbarhet. Ett forsøk sier lite. Fem eller ti forsøk under like forhold gir et bilde du kan beskrive ærlig, og du noterer hver gang i et enkelt loggskjema. Resultatet er ditt eget, knyttet til ditt eksemplar og dine forhold.
Når du skriver ned funnene, bruker du ord som viser at det er observasjoner: i mine forsøk, med dette lyset, med denne linsen. Slike formuleringer er ikke unnskyldninger. De forteller leseren nøyaktig hvor langt funnet rekker, og de gjør testen mulig å etterprøve for andre.
- Treffprosent for autofokus over gjentatte forsøk
- Faktisk antall bilder per sekund i en serie
- Hvilke filformater som skrives til kortet
- Hvordan lysendringer påvirker resultatet
Det grensen går mot
Noen ting ligger utenfor det du kan svare på hjemme. Dynamisk omfang i blenderstopp, støynivå målt objektivt og nøyaktig fargegjengivelse krever kalibrert utstyr og kontrollerte forhold. Gjør du en grov test, kan du beskrive hva du ser, men du bør ikke gi det et tall som ser ut som en vitenskapelig måling.
Det samme gjelder ytelsesvurderinger i form av poeng eller rangeringer. Vi gir ingen slike i kurset. Et poeng skjuler hva som er målt og hvordan, og det inviterer til sammenligninger som ikke tåler en nærmere titt.
Hvis du likevel vil si noe om et område du ikke kan måle, henviser du til produsentens dokumentasjon og skriver at du ikke har etterprøvd det selv. Det er en fullt akseptabel setning i en god test, og den gjør resten av teksten mer troverdig.
Slik legger du opp en liten test
Start med å skrive spørsmålet ditt i én setning, for eksempel: hvor ofte treffer autofokus øyet på et portrett i dette lyset? Velg så ett motiv, ett lysoppsett og faste innstillinger, og skriv dem ned før du begynner. Det hindrer deg i å justere underveis uten å merke det.
Ta serien, og før inn hvert forsøk i loggen mens det skjer, ikke i ettertid. Merk det som gikk galt også, for et mislykket forsøk er data. Når serien er ferdig, teller du og beskriver, og du legger resultatet ved siden av de oppgitte verdiene i arbeidsarket.
Til slutt leser du gjennom og stryker alt som høres ut som mer enn du har belegg for. Det som står igjen, er en liten test med tydelig omfang. Gjenta den gjerne med et annet kamera i samme oppsett, så får du en ærlig sammenligning.
- Formuler spørsmålet i én setning
- Fest lys, motiv og innstillinger før du starter
- Logg hvert forsøk underveis
- Skill oppgitt fra målt i arket
Hva du sitter igjen med
Etter noen slike tester har du noe mer verdifullt enn en tallrekke. Du har en vane med å spørre hvor et tall kommer fra, og du merker raskt når en omtale blander det produsenten sier med det noen faktisk har prøvd.
Det er også trygt å vite at du ikke trenger dyrt utstyr for å bli en kritisk leser av kameraomtaler. Det som trengs, er disiplin, et loggskjema og tålmodighet til å gjenta forsøk. Resten får du gjennom øvelse, modul for modul.
Hvis du står fast på et konkret oppsett, kan du ta kontakt via kontaktsiden, så ser vi på hva testen din kan og ikke kan svare på.
Kort oppsummert: det produsenten oppgir, siterer du med kilde og merker som oppgitt. Det du kan observere gjentatte ganger under like forhold, kan du kalle dine egne målinger, men bare så langt utstyret rekker. Resten lar du stå som uprøvd. Skillet gjør testene dine ærligere og lettere å etterprøve, og det er nettopp den holdningen kurset prøver å bygge, fra første øvelse til siste arbeidsark.