Spørsmål om studiet
Svar på det de fleste lurer på før de starter: hvem kurset passer for, hva du trenger av utstyr, og hvordan undervisningen er lagt opp.
Det deltakerne spør om først
Her har vi samlet spørsmålene som kommer oftest fra nye deltakere. Svarene gjelder innhold, forkunnskaper, utstyr og hva du kan vente deg av kurset.
- Trenger jeg forkunnskaper om kameraer for å begynne?
- Nei, kurset starter med grunnleggende begreper som sensorstørrelse og bildefrekvens. Du trenger bare å kunne bruke et kamera og lese en enkel tabell. Modulene bygger på hverandre, så du kan ta dem i den rekkefølgen de står i.
- Hvilket utstyr må jeg ha til testene?
- Du trenger et kamera du vil undersøke, et stativ og et rom du kan kontrollere lyset i. Resten er enkle ting som en gråkort, en linjal og et regneark. Vi bruker ikke dyrt måleutstyr, fordi testene er laget for å kunne gjøres hjemme.
- Hvordan skiller dere mellom oppgitte og målte tall?
- Alle modelltall hentes fra produsentens dokumentasjon, og vi viser hvor du finner dem. Det du måler selv noteres i egne kolonner og merkes som egne observasjoner. Vi oppgir aldri ytelsesvurderinger vi ikke har grunnlag for.
- Kan jeg bruke et kamera som ikke er nevnt i kurset?
- Ja, metodene er ikke knyttet til bestemte modeller. Du setter inn spesifikasjonene fra din egen produsents datablad i arbeidsarkene og følger samme testtrinn. Skriver du ned oppsettet ditt, kan du gjenta testen senere og sammenligne.
- Hvor lang tid tar det å gå gjennom pensum?
- Det varierer med hvor mye tid du setter av. De fleste bruker noen uker hvis de tar en modul om gangen og gjør øvelsene underveis. Du bestemmer tempoet selv, og du kan gå tilbake til tidligere moduler når du vil.
- Får jeg et kursbevis når jeg er ferdig?
- Nei, kurset gir ikke noe formelt bevis eller noen akkreditering. Det du sitter igjen med er kunnskap og egne notater fra testene dine. Målet er at du skal kunne vurdere et kamera med egne øyne og egne tall.
- Hvem er instruktørene?
- Kari Nordvik leder modulene om sensor og opptaksformater, Anders Solheim tar video og tilkobling, og Ingrid Haugland har ansvar for lys og portrettoppsett. Alle tre underviser innenfor sitt eget fagfelt. Du finner mer om dem under undervisningsmetoden.
- Kan jeg få hjelp hvis jeg står fast i en test?
- Ja, send oss en melding gjennom kontaktsiden og beskriv oppsettet og hva som går galt. Da kan en av instruktørene se på det du har gjort. Vi gir veiledning om metode, ikke dom over utstyret ditt.
Spør oss direkte om studiet
Har du et spørsmål som ikke er dekket her, kan du sende det via kontaktsiden. Skriv gjerne hvilket kamera du tenker å teste, så blir svaret mer presist.
Slik får du mest ut av kurset
Kurset er praktisk, og utbyttet henger sammen med hvor nøye du går frem. Tre vaner gjør størst forskjell: å lese dokumentasjonen først, å holde oppsettet likt og å skrive ned alt underveis.
Les databladet først
Før du tester noe, finner du produsentens dokumentasjon for kameraet og noterer hva som faktisk er oppgitt. Mange tall har forbehold, for eksempel at en bildefrekvens gjelder bare i et bestemt opptaksformat. Skriv ned kilden og versjonen av dokumentet. Da vet du senere hva du sammenligner målingene dine med, og hva som er din egen observasjon.
Hold oppsettet likt
En test gir bare mening hvis forholdene er de samme fra gang til gang. Bruk samme avstand, samme lys og samme innstillinger, og endre én ting av gangen. Ingrid Haugland viser i lysmodulen hvordan du merker opp gulvet og noterer lysets plassering. Det virker kjedelig, men det er det som gjør resultatene dine etterprøvbare.
Før logg underveis
Et enkelt loggskjema er nok: dato, kamera, innstillinger, antall forsøk og hva du så. Gjenta gjerne en test flere ganger, særlig for autofokus, der ett enkelt forsøk sier lite. Loggen lar deg sammenligne uker senere og oppdage om en forskjell skyldtes kameraet eller bare oppsettet. Arbeidsarkene i kurset er laget for akkurat dette.