To oppsett til samme oppgave
Når du skal sette to kameraer side om side, finnes det i praksis to vanlige måter å gjøre det på. Den ene er et regneark der hver rad er en spesifikasjon og hver kolonne er en kamerahus. Den andre er et arbeidsark på papir eller skjerm, der du skriver fritt om det du ser mens du tester. Begge brukes i sammenligningsmodulen vår, og de løser ulike problemer.
Jeg underviser i lys og portrett, og jeg møter ofte kursdeltakere som har valgt ett av dem uten å tenke over hvorfor. De som starter med regnearket, ender gjerne med lange tallrader og lite innsikt. De som starter med arbeidsarket, ender med mange inntrykk og lite å sammenligne mot. Derfor er det nyttig å se begge nøye før du bestemmer deg.
I denne artikkelen går jeg gjennom styrker og svakheter ved hvert oppsett, og gir til slutt en anbefaling for hvordan du kombinerer dem uten at det blir mer arbeid enn nødvendig.
Regnearket: publiserte tall side om side
Regnearket er det strengeste av de to. Du fyller inn sensorstørrelse, støttede opptaksformater, bildefrekvenser, antall autofokuspunkter og hvilke porter kameraet har, slik det står i produsentens dokumentasjon. Hver verdi får en egen kolonne for kilden, for eksempel sidetall i bruksanvisningen eller navnet på databladet.
Styrken er oversikten. Du ser på et blikk hvor to modeller er like og hvor de skiller seg. Det er også lett å oppdage hull: en rad der produsenten ikke oppgir noe, forteller deg at du må teste selv eller lete videre. Et regneark blir aldri tvetydig, og det kan deles med andre uten forklaring.
Svakheten er at det bare rommer det som er skrevet ned av andre. Et regneark kan si at to kameraer har samme bildefrekvens, men ikke hvordan autofokusen oppfører seg på en ansiktsprofil i svakt lys. Tallene er publiserte opplysninger, ikke observasjoner, og det må stå tydelig i arket.
- Egnet for sensorstørrelse, formater og porter
- Alltid med kildehenvisning per rad
- Viser hull der produsenten ikke oppgir noe
Arbeidsarket: egne observasjoner i studio
Arbeidsarket er det motsatte. Her skriver du ned det du faktisk ser når du har satt opp kameraet på stativ, med samme lys og samme motiv. Hva skjedde i det tredje forsøket på autofokus? Hvor lang tid gikk det før fokus satt på øyet? Hvordan var hudtonene under det oppsettet du hadde den dagen?
Styrken er at du får frem forskjeller som ikke står i noe datablad. Men arket krever disiplin. Hvis lyset endrer seg mellom to kameraer, eller du bytter avstand til motivet, blir notatene umulige å sammenligne. Derfor bør hvert ark ha en fast topp med lysoppsett, avstand, objektiv og innstillinger, skrevet ned før første bilde.
Svakheten er at observasjoner lett blir subjektive. Et inntrykk kan være riktig, men det er ikke en måling. I arket skiller vi derfor mellom det du kan telle, som antall vellykkede forsøk av ti, og det du bare opplever, som at bildet føles skarpere.
- Alltid med lysoppsett og avstand øverst
- Telle forsøk, ikke bare beskrive følelser
- Samme motiv og samme lys for begge kameraer
Hva skiller dem i praksis
Regnearket svarer på spørsmålet hva kameraet skal kunne ifølge produsenten. Arbeidsarket svarer på spørsmålet hva det gjorde hos deg. Det er to ulike spørsmål, og de må ikke blandes i samme kolonne. Det vanligste uhellet jeg ser, er at deltakere skriver et observert resultat inn i en rad som ellers består av oppgitte tall, og så leser det som et faktum om modellen.
Tidsbruken er også forskjellig. Et regneark for to kameraer tar gjerne en times tid å fylle ut om du har dokumentasjonen foran deg. Et arbeidsark krever en hel studioøkt, pluss tid til å rydde notatene etterpå. Mange velger derfor bare regnearket og tror at de dermed har sammenlignet kameraene.
Det som gjør valget lettere, er å spørre hva beslutningen faktisk gjelder. Skal du velge mellom to modeller på papiret før du låner eller kjøper, holder regnearket langt. Skal du vurdere hvordan kameraet fungerer i din måte å fotografere på, trenger du arbeidsarket.
Anbefalingen: start med regnearket, la arket supplere
Min anbefaling er å bruke begge, men i en bestemt rekkefølge. Start med regnearket, fordi det tvinger deg til å lese dokumentasjonen og finne ut hva som faktisk er oppgitt. Da går du inn i studioet med konkrete spørsmål, ikke bare et vagt ønske om å se hva som skjer.
Velg deretter to eller tre rader fra regnearket som du vil undersøke selv, for eksempel autofokus på portretter eller oppførsel ved lang opptakstid. Lag et arbeidsark kun for dem. Da blir arket kort, lysoppsettet kan holdes likt, og du unngår at notatene vokser til noe ingen orker å lese igjen.
Merk til slutt tydelig hva som er hentet fra produsenten og hva som er dine egne observasjoner, gjerne med to farger. I kursmaterialet ligger begge malene klare, og du kan tilpasse dem til dine kameraer uten å bygge noe fra bunnen.
- Regneark først, for å finne hva som er oppgitt
- Arbeidsark bare for de få punktene du vil teste
- To farger: oppgitt av produsent, observert av deg
Små grep som gjør begge oppsettene bedre
Skriv alltid dato og kamerahus øverst i begge dokumentene, og noter hvilken fastvareversjon kameraet hadde da du testet. Produsenter oppdaterer funksjoner, og et notat uten versjon kan bli misvisende senere. Det koster ti sekunder å skrive ned og sparer deg for forvirring når du kommer tilbake til arket i vinter.
Bruk samme rekkefølge på radene i begge dokumentene. Da kan du lese et punkt i regnearket og finne tilsvarende observasjon i arbeidsarket uten å lete. Det virker banalt, men det er forskjellen mellom en sammenligning du faktisk bruker og en du legger bort etter første gang.
Til slutt: la tomme felt stå tomme. Hvis du ikke har testet noe, skriver du ingenting, og hvis produsenten ikke oppgir noe, skriver du at det ikke er oppgitt. Et ærlig hull er mer verdt enn et gjetning som ser ut som et funn.
Regneark og arbeidsark svarer på to ulike spørsmål: hva produsenten oppgir, og hva du selv ser. Brukt hver for seg gir de et skjevt bilde. Brukt sammen, med regnearket først og et kort, målrettet arbeidsark etterpå, får du en sammenligning du kan stole på og forklare for andre. Hold de to kildene adskilt, skriv ned lysoppsettet, og la hullene stå åpne.