Start med å skille databladet fra det du faktisk ser
Før du tester noe, legg databladet ved siden av deg og marker hva produsenten faktisk skriver om autofokus: hvilke motivtyper systemet oppgis å gjenkjenne, hvilke moduser som finnes og under hvilke forhold påstandene gjelder. Dette er publiserte opplysninger, og de skal siteres med henvisning til produsentens dokumentasjon, ikke gjengis som om du har bekreftet dem selv.
Det du måler i studio er noe annet. Når du sier at øyet satt skarpt i sju av ti bilder, er det en observasjon fra ditt oppsett, med ditt lys, din avstand og din modell. Den kan ikke erstatte noe i databladet, og databladet kan ikke erstatte den.
Skriv derfor to kolonner i loggen din allerede nå: oppgitt og observert. Hold dem adskilt hele veien, også når du til slutt skal sammenligne to kameraer. Mange feilslutninger i kameratester kommer av at de to kolonnene glir over i hverandre.
- Noter modellnavn og firmwareversjon i loggen
- Kopier relevante autofokuspåstander med kilde
- Merk tydelig hva som er oppgitt og hva som er observert
Lag et oppsett du kan gjenta
Autofokus lar seg bare vurdere hvis forholdene er like fra forsøk til forsøk. Velg ett lysoppsett og la det stå. Bruk samme avstand til modellen, markert med tape på gulvet, og samme brennvidde og blenderåpning for alle kameraer du sammenligner.
Lyset påvirker autofokus mer enn mange tror. Et kraftig, jevnt lys gir systemet gode vilkår, mens dempet lys viser grensene. Bestem på forhånd hvilke av disse du vil teste, og hold deg til det. Hvis du vil se begge deler, gjennomfører du to separate serier og logger dem hver for seg.
Husk også modellen. Be vedkommende stå i ro mellom forsøkene og se mot kameraet på samme måte hver gang. Små forskjeller i holdning og avstand kan ellers forveksles med forskjeller i kameraets oppførsel.
- Marker kameraposisjon og modellposisjon på gulvet
- Ikke flytt lyskilder mellom serier
- Bruk samme objektiv og innstillinger ved sammenligning
Planlegg gjentatte forsøk, ikke ett heldig bilde
Ett skarpt portrett sier svært lite. Autofokus er en prosess som lykkes og feiler i varierende grad, og først etter flere forsøk begynner du å se et mønster. Bestem antall forsøk før du setter i gang, for eksempel tjue per innstilling, og gjennomfør alle selv om de første ser lovende ut.
Mellom hvert forsøk får du kameraet til å miste fokus, for eksempel ved å rette det mot en vegg eller bytte fokusavstand, slik at hver utløsning starter fra samme utgangspunkt. Ellers måler du bare om kameraet beholder fokus, ikke om det finner det.
Vurder bildene i full oppløsning og ved øyet, ikke på kameraets lille skjerm. Bestem et enkelt kriterium på forhånd, for eksempel at øyet nærmest kameraet skal være skarpt, og bruk det likt på alle bildene.
- Fast antall forsøk per innstilling
- Tilbakestill fokus mellom hver utløsning
- Vurder skarphet på datamaskin, ikke på kameraskjermen
Et enkelt loggskjema som holder deg ærlig
Loggskjemaet trenger ikke være avansert. Én rad per forsøk er nok, med kolonner for nummer, innstilling, lysforhold, om øyet var skarpt, og en kort merknad. Til slutt teller du opp og får et tall du kan forklare: så mange av så mange.
Merknadskolonnen er mer verdifull enn den ser ut. Der skriver du at modellen blunket, at hodet var vendt litt bort, eller at kameraet først fokuserte på øreringen. Slike detaljer forklarer avvik og hindrer at du tolker tilfeldigheter som egenskaper ved kameraet.
Skriv ikke karakterer eller poengsummer som ser ut som en offisiell vurdering. Det du har er dine egne observasjoner under dine forhold, og loggen bør si akkurat det. Tallene dine er nyttige for deg, men de er ikke en generell rangering av noe kamera.
- Kolonner: nummer, innstilling, lys, resultat, merknad
- Tell treff og bom per serie
- Skriv hva som skjedde, ikke hva du håpet
Spørsmål å stille deg selv før du trekker en konklusjon
Når loggen er full, stopp opp før du bestemmer deg. Var forholdene like for alle kameraene du sammenligner? Hvis lyset eller avstanden endret seg underveis, er sammenligningen svekket, og du bør gjenta serien heller enn å korrigere i hodet.
Spør også om utvalget er stort nok til at du tør å stole på det. Ti forsøk der kameraet bommet to ganger forteller noe annet enn to hundre. Vær tydelig på hvor lite du har testet, og la konklusjonen reflektere det, i stedet for å skrive noe sikrere enn materialet tillater.
Til slutt: svarer testen på det du egentlig lurer på? Portretter i studio sier lite om sport utendørs eller bevegelige barn. Hvis bruken din er en annen, må du enten teste den, eller akseptere at resultatene bare gjelder portretter under studiolys.
- Var lys og avstand like gjennom hele testen?
- Er antall forsøk stort nok til å være til å stole på?
- Samsvarer testen med måten du faktisk skal bruke kameraet på?
Slik skriver du ned konklusjonen
Formuler konklusjonen i to deler. Først det publiserte: hva produsentens dokumentasjon oppgir om autofokus, med henvisning til dokumentet. Deretter det observerte: hva du fant i din serie, med antall forsøk, oppsett og eventuelle forbehold.
Unngå ord som beste eller dårligst. Skriv heller at kamera A traff øyet i flere forsøk enn kamera B under dine forhold, og at forskjellen var liten eller tydelig. Da kan andre forstå hva du gjorde og vurdere om det gjelder dem.
Ta vare på loggen sammen med bildene. Om du senere får en ny firmwareversjon eller bytter objektiv, kan du gjenta nøyaktig samme øvelse og se hva som endret seg, i stedet for å stole på hukommelsen.
- Del konklusjonen i oppgitt og observert
- Beskriv oppsettet så andre kan gjenta det
- Arkiver logg og bilder samlet
En autofokusvurdering blir først troverdig når den kan gjentas. Gå gjennom listen: skill oppgitt fra observert, hold oppsettet fast, gjør mange forsøk, før loggen ærlig og spør deg selv om konklusjonen holder for det du skal bruke kameraet til. Da har du et grunnlag du kan stå inne for, selv om det er beskjedent.