Utstyret er enkelt med vilje
Når jeg viser deltakerne øvelsen i autofokus på portretter, er det første mange spør om hvilket utstyr de må kjøpe. Svaret er at nesten alt du trenger, allerede finnes i et vanlig studio eller en stue med litt rom. Du trenger et kamera, et stabilt stativ, en person som kan sitte stille, og et sted å skrive ned det du ser.
Poenget er ikke å bygge et laboratorium. Poenget er at du kan gjenta nøyaktig det samme oppsettet to uker senere, eller med et annet kamera, og være rimelig sikker på at forskjellene kommer fra kameraet og ikke fra oppsettet. Jo færre deler som kan variere, desto mer verdt er notatene dine.
Derfor holder vi verktøylisten kort. Hver ting på den har en konkret oppgave, og hvis vi ikke kan forklare oppgaven, tar vi den bort.
- Stativ med stødig hode
- Gaffateip til markering på gulvet
- Ett fast lysoppsett
- Loggskjema på papir eller i regneark
Stativet og målemerkene
Stativet gjør at kameraet står på samme sted i hver serie. Uten det flytter du deg litt mellom forsøkene, og da endrer avstanden seg uten at du merker det. Autofokus reagerer på avstand, kontrast og bevegelse, så en ørliten forskyvning kan gi et annet resultat.
Vi bruker gaffateip på gulvet for å merke hvor kameraet står og hvor personen sitter. Avstanden måler du med en vanlig målestokk og skriver ned i loggen. Da kan du senere si at forsøkene ble gjort fra to meter, og ikke bare omtrent derfra.
Personen som sitter modell, får også et fast punkt å se på. Det høres småpirkete ut, men blikkretningen avgjør hvor autofokusen skal lande når kameraet leter etter et øye. Endrer blikket seg mellom forsøkene, tester du modellen like mye som kameraet.
Loggskjemaet som gjør forsøkene sammenlignbare
Det viktigste verktøyet i øvelsen er loggskjemaet, og det er også det mest uanselige. Det er en enkel tabell med én rad per forsøk. Kolonnene er forsøksnummer, avstand, lysforhold, valgt autofokusmodus og en kort vurdering av om skarpheten satt der den skulle.
Vurderingen skriver du som en observasjon, ikke som en karakter. Noter for eksempel at fokus lå på øyebrynet i stedet for på øyet, eller at kameraet brukte lengre tid enn forrige forsøk. Slike korte setninger er lette å lese igjen og vanskelige å misforstå.
Vi gjentar hver serie flere ganger, fordi ett enkelt forsøk kan være flaks eller uflaks. Når du ser samme utfall gjenta seg, har du noe å bygge på. Når utfallene varierer, er det også en opplysning, og den hører hjemme i loggen like mye som de pene bildene.
- Én rad per forsøk
- Observasjoner i stedet for karakterer
- Samme serie gjentas flere ganger
Lyset må ligge fast
Autofokus avhenger av hvor mye lys og kontrast kameraet har å jobbe med. Hvis du flytter en lampe eller åpner et gardin midt i serien, har du endret prøven. Ingrid Haugland har laget arbeidsarkene som beskriver lysoppsettet vi bruker, og de følger med øvelsen.
I praksis betyr det at du setter lyset én gang, tegner en enkel skisse av hvor lampene står, og lar det stå. Skissen legger du ved loggen. Skal du teste et annet kamera senere, setter du opp lyset etter skissen i stedet for etter hukommelsen.
Du trenger ikke dyrt utstyr til dette. En enkel lampe med diffusor og en lys vegg gir nok stabilitet til at forsøkene kan sammenlignes. Det som teller, er at oppsettet er det samme hver gang, ikke at det er imponerende.
Databladet som referanse, ikke fasit
Når vi skal si noe om hva et bestemt kamera skal kunne, går vi til produsentens egen dokumentasjon. Der står hvilke autofokusmodi kameraet har, og hvordan produsenten beskriver dem. Det er oppgitte opplysninger, og vi behandler dem som det.
Det du måler selv i øvelsen, er noe annet. Det er dine observasjoner under dine forhold, med ditt kamera og din modell. Vi blander aldri de to i loggen. Derfor har skjemaet en egen kolonne for hva databladet sier, og en annen for hva du så.
Ofte stemmer de to overens. Noen ganger gjør de ikke det, og da er forskjellen verdt å notere uten å dra store slutninger. Én øvelse i et studio sier noe om akkurat den situasjonen, ikke om kameraet i alle forhold.
- Oppgitt: hentes fra produsentens dokumentasjon
- Målt: dine egne notater fra forsøkene
Slik kommer du i gang denne høsten
De mørkere ukene passer godt til studioarbeid, fordi du slipper å forholde deg til skiftende dagslys. Sett av en kveld, rydd et hjørne og lag loggskjemaet før du tar frem kameraet. Det er lettere å holde orden når skjemaet allerede ligger klart.
Start med en kort serie, for eksempel ti forsøk med samme modus. Les gjennom loggen etterpå og se om noe mønster dukker opp. Endre deretter én ting om gangen, enten modus eller avstand, slik at du vet hva som gav utslaget.
Øvelsen i kurset tar deg gjennom akkurat dette trinn for trinn. Du trenger ingen forkunnskaper utover å kunne betjene kameraet ditt og ha tålmodighet til å gjenta det samme flere ganger.
Verktøyene i autofokusøvelsen er få og billige: et stativ, merketeip, fast lys og et loggskjema. Det som gjør dem nyttige, er at de holder prøven lik fra forsøk til forsøk, slik at forskjeller faktisk betyr noe. Husk å skille mellom det databladet oppgir og det du selv har målt. Da får du notater du kan stole på og komme tilbake til.